Eksempel på kilder i løpende tekst: (Kildene er markert i rødt)
Tekst om Tolkiens språk og univers
John Ronald Reul Tolkien er en av våre mest kjente fantasy-forfattere og har lesere over hele verden. Triologien om Ringenes Herre er en av de mest leste bøkene i senere tid (List of best-selling books, 2016) og handlingene i hans bøker finner primært sted i det fiktive universet Eä, som har samme form og utseende som jordkloden i (Eä, udatert).
Den første boken hans, Hobbiten, ble utgitt i 1953, og noen år senere kom triologien Ringenes Herre. Alle bøkene er blitt filmatisert med stor suksess og har vunnet priser for alt fra spesialeffekter til kostymer og (Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Ringenes Herre (filmtrilogi), 2015).
Tolkien var språkprofessor ved universitetet i Oxford og glødende opptatt av språk. I tillegg var han fascinert av mytologi. Det plaget han at England ikke hadde en egen mytologi på linje med den norrøne (Eilertsen, 2016). Ved å kombinere sine to interesser skapte han en egen mytologi i en verden bebodd av skapninger som brukte hans språk. Tolkien ønsket å lage et naturtro og «ekte» språk. Da var han nødt til å lage flere språk som ble utviklet over tid av de som brukte det, slik ekte språk gjør. Det finnes to godt utviklede alvespråk som begge springer ut fra det opprinnelige ur-alviske, men som gjennom historien har utviklet seg i to ulike retninger (Carpenter, 2014, s. 101).Disse to språkene erSindarinsom brukes av alvene iMiddle-Earth (og som vi hører i filmene) og det andre erQuenya,høyalvisk, det gamle språket som tales av alvene iValinor. Hele denne fantastiske mytologien er publisert i bokenSilmarillion. Det var sønnen Christopher som tilslutt fikkSilmarillionpublisert i 1977, etter å ha brukt mye tid på å ferdigstille og lage en sammenhengende historie av alle de ulike tekstene faren hadde jobbet med gjennom hele livet (Lund, 2003).
Eksempel på kildeliste til teksten:
Carpenter, H. (2014). J.R.R. Tolkien: A Biography. Boston: Houghton Mifflin Harcourt.
Tekst om Tolkiens språk og univers
John Ronald Reul Tolkien er en av våre mest kjente fantasy-forfattere og har lesere over hele verden. Triologien om Ringenes Herre er en av de mest leste bøkene i senere tid (List of best-selling books, 2016) og handlingene i hans bøker finner primært sted i det fiktive universet Eä, som har samme form og utseende som jordkloden i (Eä, udatert).
Den første boken hans, Hobbiten, ble utgitt i 1953, og noen år senere kom triologien Ringenes Herre. Alle bøkene er blitt filmatisert med stor suksess og har vunnet priser for alt fra spesialeffekter til kostymer og (Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Ringenes Herre (filmtrilogi), 2015).
Tolkien var språkprofessor ved universitetet i Oxford og glødende opptatt av språk. I tillegg var han fascinert av mytologi. Det plaget han at England ikke hadde en egen mytologi på linje med den norrøne (Eilertsen, 2016). Ved å kombinere sine to interesser skapte han en egen mytologi i en verden bebodd av skapninger som brukte hans språk. Tolkien ønsket å lage et naturtro og «ekte» språk. Da var han nødt til å lage flere språk som ble utviklet over tid av de som brukte det, slik ekte språk gjør. Det finnes to godt utviklede alvespråk som begge springer ut fra det opprinnelige ur-alviske, men som gjennom historien har utviklet seg i to ulike retninger (Carpenter, 2014, s. 101).Disse to språkene er Sindarin som brukes av alvene i Middle-Earth (og som vi hører i filmene) og det andre er Quenya, høyalvisk, det gamle språket som tales av alvene i Valinor. Hele denne fantastiske mytologien er publisert i boken Silmarillion. Det var sønnen Christopher som tilslutt fikk Silmarillionpublisert i 1977, etter å ha brukt mye tid på å ferdigstille og lage en sammenhengende historie av alle de ulike tekstene faren hadde jobbet med gjennom hele livet (Lund, 2003).
Eksempel på kildeliste til teksten: